IMA - Historie

Forhistorie til dannelsen av Indremisjonsforsamlingen Askøy

Florvåg Indremisjon hadde et godt arbeid i mange år. Men i den senere tid, begynte det å butte i mot. Tilsutningen til møtene ble dårligere og de gamle sliterne begynte å falle fra. Lederne av ungdomsklubben begynte å bli utslitt og noen flyttet bort, så etter hvert, etter 18 års virke blant ungdommene, stoppet arbeidet opp.
Hovedforeningen prøvde så godt den kunne å holde et arbeid gående og hadde et godt innbyrdes forhold, men det minket på flokken.

Så 27.04.03 ble det på ekstraordinært årsmøte i Askøy Indremisjon vedtatt å legge ned foreningen. Etter dette ble det fra Florvåg Indremisjon tatt initiativ til å samle den delen av styret i Askøy Indremisjon som ønsket å drive arbeidet videre, til et møte der de ble invitert til å bruke Florvåg bedehus til møtelokale. Dette viste seg å bli et heldig tiltak og møtevirksomheten ble tatt opp igjen. Det ble så dannet en gruppe som skulle arbeide med å starte en ny indremisjonsforsamling. Dette ble etter hvert en realitet og 15.01.05 ble Indremisjonsforsamlingen Askøy stiftet med representant fra Florvåg Indremisjon i styret.

Under denne tiden ble arbeidet i Florvåg Indremisjon ”lagt på is”. Det var jo en fordel at det ble startet nytt arbeid med nye krefter i huset. Etter at vi opplevde at flere medlemmer falt fra, satt vi ganske ”ribbet” tilbake og tanken på å avvikle forsamlingen dukket opp. Så på ekstraordinært syremøte den 23.10.05 ble det fattet følgende vedtak.

AVVIKLING AV VIRKSOMHET

På ekstraordinært årsmøte i Florvåg Indremisjon 23.10.05 ble det besluttet å avvikle foreningen i den form den har i dag med virkning fra d.d. eller så snart det lar seg gjøre å ordne det formelle vedr. dette.

Det drives et godt arbeid i Florvåg bedehus ved Indremisjonsforsamlingen Askøy (IMA) og nåværende aktive medlemmer i Florvåg Indremisjon vil fortsette sin virksomhet under denne nye forsamlingen, startet 15.01.05.

Florvåg Indremisjon vil, som eier av Florvåg bedehus – ”Betel”, overføre dette med alt innbo og løsøre, samt foreningens midler avsatt til vedlikehold, til Indremisjonsforsamlingen Askøy (IMA)
Likeledes ønsker styret å overføre de oppsparte foreningsmidler til Midthordland Indremisjon.

Dette er sitasjonen i dag og vi håper og ber om at det nye arbeidet må bære frukter for Herren.

For styret i Florvåg Indremisjon
Arvid Solberg

SÅ ET LITE HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ BEDEHUSET OG INDREMISJONEN I FLORVÅG

Helt fra 1890 årene hadde folk kommet sammen til oppbyggelsesmøter i hjemmene til mange av beboerne i Florvåg. I referater fra den tiden, er nevnt Tor Martin Florvåg (1856-1938) hans sønn Reinhardt Thorsen, Ivar Nilsen (1850), Serenne Bertine Pedersen (1851-1944), Kristine og Ingebrigt Olsen.

På ett av disse møtene, som ble holdt hos Reinhardt Thorsen, var metodistprest Thorlander tilstede. Fru Constanse Thorsen hadde nemlig litt forbindelse med metodistene i Bergen. Constanse sa da at hun syntes det var på tide å bygge et bedehus i Florvåg. Tanken slo godt an. Man ble enige om å gå rundt til innbyggerne med lister hvor man kunne skrive på hvor meget man ville gi til dette. De første som skrev på, var skofabrikant Sortland med kr. 100,- og kapt. Rudtgerson kr.500,-. Det var mange andre som skrev seg på med større og mindre beløp. Constanse Thorsen var kasserer. Men tross gaver, basarer og andre arrangementer, manglet det meget på at byggesummen ble nådd. Men så kom sokneprest Feet og emissær Bernt Nilsen og satte både mot og liv i folket. Feet var nemlig formann i Askøy skolestyre. Det hadde en tid vært ønske om å skille Florvåg ut som egen skolekrets, da folketallet nå var blitt så stort at Erdal skolehus var for lite til begge bygdene. Florvåg og Erdal var på den tiden en skolekrets. Feet mente at hvis det ble bygget bedehus i Florvåg, kunne huset også bli brukt til skolehus - hva det også ble. Leiekontrakten ble forlenget flere ganger helt fram til 1933 da skolehuset i Florvåg ble bygget.

Kontrakten med skolen ble selvsagt til stor hjelp for økonomien. Likevel måtte man ty til banklån og for å få det måtte man ha kausjonister. -
Martin Florvåg, Karl Nytun, Nils Iversen, Johannes Skeide, Oluf Ingebrigtsen og Ole Skarpenes d.e. sa seg villige til å kausjonere.
De som stod i forgrunnen med å få huset reist, var Oluf Ingebrigtsen, kapt. Rutgerson, Tor Martin Florvåg, Johannes Skeide og Andreas Skogedal d.e..

I 1922 ble det startet en kvinneforening til bygging og drift av huset. Samme år ble det bestemt å gå i gang med byggingen.

(Når det gjelder foreninger til drift av bedehuset og alt det står for, må også nevnes at den 15. september 1986 ble det stiftet en yngres kvinneforening. De hadde møter en gang hver måned. På møtene ble tatt opp kollekt . Pengene ble brukt til forskjellig utstyr i huset. Foreningen fikk også ansvaret med basarer til drift av indremisjonen. Det var godt samarbeid mellom de to foreningene, og i juni 1993 ble de sammenslått til en forening.)

Formann i byggekomiteen var kapt. Rutgerson. Arkitekt Greve laget tegningene, med delvis tilføyelse av byggmester Simonsen. Byggmester var Bertin Krokås. Bedehuset er bygget på en parsell av Boletta og Anton Andersens eiendom.
Under byggingen ble en stor del av arbeidet utført på dugnad. Alle materialer ble transportert gratis av de tre gårdsbrukene som hadde hester. Eierne var Anton Andersen, Andreas Skogedal d.e. og Johannes Skeide. Installasjonen av det elektriske anlegget ble for det meste utført på dugnad av Johs. Danielsen. Også det utvendige malerarbeidet var for en stor del utført på dugnad.

Omtrent halvparten av omkostningene til orgelet som ble innkjøpt, var gaver fra noen av innbyggerne, samt fra en del av landliggerne på Florvåg og Søre Erdal. En vakker "altertavle" ble gitt av emissær Bernt Nilsen og hans sønn William Tetjen Nilsen, som var kunstmaler og har malt billedet, som er en kopi av Lindbergs maleri: "Jesus i Getsemane".

Huset ble bygget med storsal, småsal, garderobe og kjøkken. Det ble ferdigbygget i 1923 og innviet 19. august samme år. Bedehusets navn er "Betel".

Alt før bedehuset ble bygget, hadde Constanse Thorsen kontaktet Bergens Indremisjon om å få talere ut til Florvåg. Selv om det ikke var stiftet indremisjonsforening her, var det flere år godt samarbeid med Bergens Indremisjon. Fredagene var i mange år fast møtedag i Florvåg. Da var det ikke møter i "Betlehem" i Bergen, så derfor kunne talerne disponeres i Florvåg. Betalingen for disse var det heller smått med. Alle kristelige organisasjoner hadde nu sine offeruker og andre møter i bedehuset. Menighetens prester hadde også mange møter her, som oftest med nattverd. Tidligere var større møter og basarer holdt i Erdal skolehus.

Den 26. januar 1930 ble Florvåg Indremisjon stiftet.

Atten medlemmer ble innmeldt. Medlemstallet øket etter hvert til 40.

Til det første styret ble valgt:

Andreas Skogedal d.e. formann
Constanse Thorsen nestformann
Martin Florvåg kasserer
Ole Skarpenes d.e. styremedlem
Karl Nytun styremedlem

Florvåg Indremisjon stod i mange år tilsluttet Bergens Indremisjon og samarbeidet var som nevnt meget godt. En vesentlig grunn til denne sammenslutningen, var at båtforbindelsen med Bergen var meget god, mens veiforbindelsene og transportmulighetene mellom de forskjellige bygder på Askøy var nokså mangelfulle. Men etter hvert som dette ble forbedret og arbeidet på Askøy ble bedre organisert, kom tanken om at det kanskje var mer naturlig å arbeide sammen med de andre bedehusene her ute. Vi stod liksom litt på sidelinjen. Det var en vanskelig beslutning, mange følte seg veldig knyttet til Bergen Indremisjon, samarbeidet var som nevnt meget godt i mange år. Men på årsmøtet den 5. februar 1989 ble det besluttet å melde Florvåg Indremisjon inn i Askøy Indremisjon som igjen står tilsluttet Midthordland.

Vinteren 1933-34 ble det en stor vekkelse i Florvåg. Mange, både unge og eldre, kom da over til et personlig hjerteforhold til Gud. Det hadde jo i flere år vært bedt om vekkelse. De som Gud i første rekke brukte her, var Ragnvald Klausen og hans hustru.

Klausen fikk også startet et strengemusikklag som ble til meget stor verdi for de yngre. Mange av de som ble med der, vil i dag se det slik at dette var med å bevare dem gjennom de første, ofte vanskelige ungdomsår. Laget fikk senere nye ledere, og virket til velsignelse både i Florvåg og andre steder på Askøy i over 30 år.

Den 20. september 1936 ble det stiftet ungdomsforening i Florvåg under navnet Florvåg Kristelige Ungdomsforening. Det ble innmeldt 18 medlemmer. Ungdomsforeningen stod tilsluttet Florvåg Indremisjon.

Som dens første styre ble valgt:

Knut Skeide formann
Jacob Hausvik nestformann
Sara Solberg kasserer
Ragnhild Mikkelsen styremedlem
og av indremisjonens styre, Sigrid Jensen

Medlemstallet har variert en del i det noen reiste fra bygden, mens andre kom til. Men grunnstammen var strengemusikken.
Man arrangerte mange ungdomsmøter og ungdomsuker.

Det kan vel trygt sies at både strengemusikken og ungdomsforeningen var med å utvikle ungdommene, slik at de var mer selvstendige. Noe som igjen var med å bygge opp, slik at det ble naturlig for dem å gå inn i ansvar for virksomheten senere. Man kan vel godt si at ungdoms- foreningen og strengemusikken ble indremisjonens profil utad i bygden.

I 1942 ble det en ny vekkelse i flere bygder på Askøy. Også Florvåg kom med. De som Gud brukte her i den tiden, var emissærene Jens Rongsvåg og Konrad Landro. I den alvorlige krigstiden var det mange som søkte Gud og fikk hjelp til et personlig gudsforhold. Også her tør vi si, at ungdomsforeningen og musikklaget (strengemusikken) var en god støtte til å bli bevart for dem som valgte å følge Jesus. Det ble arrangert mange ungdomsmøter og fester så langt det var mulig i de harde krigsårene.

1952 ble det stiftet en Yngres Avdeling. Møtene ble holdt en gang i uken. En del av de yngste ble med, og flere av dem tok et personlig forhold til Jesus. Det ble også stiftet et Y.A. strengemusikklag. En gang i året ble det arrangert møteuker. Man deltok også på Y.A. leirer på Frekhaug og Vevlestova. Talere var frivillige fra forskjellige plasser. Y.A. musikken, som var en frukt av yngstesarbeidet, deltok på de fleste møtene. Dette virket ganske godt en del år fremover. Men etter hvert flyttet mange av medlemmene fra bygden. Det ble vanskelig å samle de unge og vanskelig med nye ledere, så laget ble nedlagt etter en tids virksomhet. Men heldigvis kom det også noen til. Så etter noen år kom arbeidet i gang igjen. I 1970 ble det stiftet en ny yngstesforening som virket frem til 1976. Det ble vekslet med hobbykvelder og vanlige møtekvelder. Det ble også arr. julemesser hvor man inviterte foreldre og andre til utlodning og salg av ting som barna hadde laget. Etter hvert falt også dette arbeidet ut. Men mange savnet ungdomsarbeidet. Så, en del år senere begynte man å snakke om å ta det opp igjen. Etter initiativ fra Asbjørn Normann, samlet en del ungdommer seg for å snakke om dette. Elleve personer møtte frem.

Det ble dannet et styre som bestod av følgende:

Formann Marit Ulvik
Nestformann Asbjørn Normann
Sekretær Thorild Eide
Kasserer Arvid Solberg
Styremedlem Liv Ådlandsvik

Det første styremøte i Florvåg TEN - IN (som står for Tenåring i Indremisjonen) ble avholdt 9. des. 1980. For å få det hele så godt bekjentgjort som mulig, satte styret i gang forskjellig p.r. arbeid. Blant annet med flygesedler og informasjon på skolen. Florvåg TEN - IN skulle være en klubb for 7. klasse og oppover.

Mandag 19. januar 1981 ble satt som dato for den første klubbkvelden. 20-25 ungdommer møtte frem. Ikke alt gikk så bra til å begynne med, men etter hvert ordnet det seg og det ble en fin flokk som kom igjen gang etter gang. Klubbkveldene ble, til å begynne med, avviklet annenhver mandag. Man vekslet med spill som bordtennis, pilspill, curong, fotball/ishockey (bordspill) og hobbykvelder. Hobbykveldene ble ungdommene delt i grupper etter interesse og drev med elektronikk, foto, modellbygging, rosemaling, frimerker o.a.

Men det viktigste var, og er, samlingsstundene der vi samles om Guds ord med andakt, bønn og sang.

Arbeidet har gått i bølgegang. Noen "magre" år og noen bedre. Men det viser seg heldigvis at klubben har eksistensmuligheter og får virke til velsignelse. Det var noen år et godt samarbeid med ungdomsklubbene på Hetlevik og Hauglandshella, der man samordnet aktivitetene, besøkte hverandre og reiste på leirer sammen. Men dette falt etter hvert ut. Nå samordnes kveldene med Hauglandshella p.g.a. at en av lederne er engasjert i begge bygdene.

Forskjellige ledere har kommet og gått. Helst gått. Ved starten var det hele 11 ledere. I dag, vel 15 år senere er det 2 tilbake av de som var med fra start.
Per Ove Uthaug har vært den som, etter de første 5 - 6 årene, har stått på for å holde dette arbeidet gående.

Ledere i dag er:

Per Ove Uthaug Solveig Rob (f. Bartun)
Roald Viksund
Tor Ingvald Lauvrak
Arvid Solberg

Økonomisk har klubben klart seg bra. Det ble gitt et starttilskudd fra Askøy kommune på kr. 1000,- De første årene da medlemsmassen var stabil, kom inntekten bl.a. fra medlemskontingent.

Senere ved salg av brus, hot dog, pizza og div., samt at i dag får klubben et årlig tilskudd fra Florvåg Indremisjon. Overskuddet går tilbake til ungdommene i form av subsidiering til leirer som klubben arrangerer eller deltar på. Det har vært arr. flere leirer både til Skotnes og Sætervika. Alt ungdomsarbeid er nå konsentrert i ungdomsklubben, som man kan si er en fortsettelse av tidligere arbeid.

Av andre aktiviteter må også nevnes søndagsskolen. Serenne Thorsen holdt søndagsskole i deres hjem på Florvåg lenge før bedehuset ble bygget. Constanse Thorsen, sammen med Petra Skogedal var de første som holdt søndagsskole i bedehuset. Senere ble Reinhard Stølen leder i flere år. Etter krigen var Karl Haugland leder, også han i flere år. Dagfinn og Margunn Winje stod lenge for driften, også Erik Ellertsen var med. Nå er det Eirin og Aslak Lauvrak som har ledelsen. Medlemstallet har variert meget, fra ca.100 til 8 -10. Hva grunnen til dette kan være, er ikke godt å si. Men på et sted som Florvåg, hvor det er mange forskjellige aktiviteter man kan delta i, blir interessene ofte spredt. Vi får bare be om at lyset fra Himmelen må seire til slutt.

-------------------------------------------------------------

Litt etter hvert ble det forskjellige forbedringer av huset. I 1947 hadde man reparasjon av taket. Man fikk forsterket takkonstruksjonen. I 1964 ble det innlagt vann og vask og modernisering av kjøkkenet. Et par år etter ble det lagt linoleum på gulvet. I 1968 gikk man til utvidelse av huset. Småsalen ble flyttet, garderoben ble utvidet, veggene forsterket øverst med to jernstenger tvers over storsalen. Huset ble malt innvendig og det ble innlagt toaletter. Veggen ut mot veien ble utført i teglstein. Grunnarealet som trengtes til denne utvidelsen, ble gitt gratis av eiendommen tilhørende Olga og Jørgen Ulvøen. Snekkerarbeidet ble utført av byggmester Juvik, med assistanse av Jakob Hausvik og også en god del dugnadsarbeid.

Malerarbeidet ble utført av malermester Hole fra Hetlevik. I 1982 ble det lagt ny teglstein på taket. Dette ble også utført på dugnad. Brødrene Myklebust, som var i faget, hjalp oss med dette mot en rimelig godtgjørelse. Året etter ble det innredet et forsamlingslokale i annen etasje. Det bygningsmessige arbeidet ble utført av byggmester Johannes Heggøy. Men også her ble det gjort meget dugnadsarbeid.

Som nevnt tidligere, ble bedehuset utleid til skoleformål helt frem til 1933. I 1980 var elevtallet i skolen blitt så stort at skolehuset var for lite. På forespørsel fra skolestyret ble småsalen i bedehuset utleid til bruk for skolen fra 1. november 1980. Avtalen var at kontrakten kunne forlenges et år om gangen, så lenge skolen trengte det.

Da lokalet i annen etasje ble ferdig, ble også dette utleid til klasserom helt frem til skoleferien 1989. Etter den tid ble rommet møblert med bord og stoppede stoler. Det blir nå brukt til oppbyggelsesmøter, styremøter eller andre konferansemøter. Møblene ble bekostet av indremisjonen med oppsparte midler fra tiden huset var utleid til skolen.

Som nevnt ble bedehuset bygget med midler som ble anskaffet av bygdens folk. Men da Florvåg Indremisjon ble stiftet ble huset overført til denne.

Til drift av indremisjonens arbeid og vedlikehold av huset har kvinneforeningen gjort et enestående arbeid. Med alle de basarer og andre utlodninger som har vært avholdt, og alle de loddbøkene som de har gått med i bygden, har de samlet inn mangfoldige tusen kroner.
Samtidig som de også har fått og får gi opplysning om hva indremisjonen står for og hva pengene blir brukt til. Det er utgifter til talere, samt vedlikehold av huset som har krevd en god del i årenes løp.

Oppslutningen om møter og andre arrangementer har variert nokså meget. I vekkelsestider var det så og si fullt hus på alle møtene, men det minket litt etter litt. Nå kan det variere fra 25-30 og helt ned til 5-6. Det ser nærmest ut som om ungdom og noe eldre mennesker ikke liker å være sammen på møtene. På vanlige oppbyggelsesmøter er det sjelden å se ungdommer. Hva som kan gjøres for å få mer samling på de forskjellige aldersgrupper, er et vanskelig problem her. Det beste vi kan gjøre er vel å legge alt frem for Gud i oppriktig bønn om opplysning, og så være stille og lydhøre for hans veiledning. Må Gud hjelpe oss til både å hvile og arbeide etter de retningslinjer han gir oss.

Oktober 1996

Referenter: Olaf Skogedal og Knut Nytun

Til toppen


HJEM	NYHETER	STYRE	PROGRAM	HISTORIE	KLUBB	ANDAKTSORD	LINKER	KONTAKT
*Forhistorie til dannelsen av Indremisjonsforsamlingen Askøy* Florvåg Indremisjon hadde et godt arbeid i mange år. Men i den senere tid, begynte det å butte i mot. Tilsutningen til møtene ble dårligere og de gamle sliterne begynte å falle fra. Lederne av ungdomsklubben begynte å bli utslitt og noen flyttet bort, så etter hvert, etter 18 års virke blant ungdommene, stoppet arbeidet opp. Hovedforeningen prøvde så godt den kunne å holde et arbeid gående og hadde et godt innbyrdes forhold, men det minket på flokken. Så 27.04.03 ble det på ekstraordinært årsmøte i Askøy Indremisjon vedtatt å legge ned foreningen. Etter dette ble det fra Florvåg Indremisjon tatt initiativ til å samle den delen av styret i Askøy Indremisjon som ønsket å drive arbeidet videre, til et møte der de ble invitert til å bruke Florvåg bedehus til møtelokale. Dette viste seg å bli et heldig tiltak og møtevirksomheten ble tatt opp igjen. Det ble så dannet en gruppe som skulle arbeide med å starte en ny indremisjonsforsamling. Dette ble etter hvert en realitet og 15.01.05 ble Indremisjonsforsamlingen Askøy stiftet med representant fra Florvåg Indremisjon i styret. Under denne tiden ble arbeidet i Florvåg Indremisjon ”lagt på is”. Det var jo en fordel at det ble startet nytt arbeid med nye krefter i huset. Etter at vi opplevde at flere medlemmer falt fra, satt vi ganske ”ribbet” tilbake og tanken på å avvikle forsamlingen dukket opp. Så på ekstraordinært syremøte den 23.10.05 ble det fattet følgende vedtak. AVVIKLING AV VIRKSOMHET På ekstraordinært årsmøte i Florvåg Indremisjon 23.10.05 ble det besluttet å avvikle foreningen i den form den har i dag med virkning fra d.d. eller så snart det lar seg gjøre å ordne det formelle vedr. dette. Det drives et godt arbeid i Florvåg bedehus ved Indremisjonsforsamlingen Askøy (IMA) og nåværende aktive medlemmer i Florvåg Indremisjon vil fortsette sin virksomhet under denne nye forsamlingen, startet 15.01.05. Florvåg Indremisjon vil, som eier av Florvåg bedehus – ”Betel”, overføre dette med alt innbo og løsøre, samt foreningens midler avsatt til vedlikehold, til Indremisjonsforsamlingen Askøy (IMA) Likeledes ønsker styret å overføre de oppsparte foreningsmidler til Midthordland Indremisjon. Dette er sitasjonen i dag og vi håper og ber om at det nye arbeidet må bære frukter for Herren. For styret i Florvåg Indremisjon Arvid Solberg SÅ ET LITE HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ BEDEHUSET OG INDREMISJONEN I FLORVÅG Helt fra 1890 årene hadde folk kommet sammen til oppbyggelsesmøter i hjemmene til mange av beboerne i Florvåg. I referater fra den tiden, er nevnt Tor Martin Florvåg (1856-1938) hans sønn Reinhardt Thorsen, Ivar Nilsen (1850), Serenne Bertine Pedersen (1851-1944), Kristine og Ingebrigt Olsen. På ett av disse møtene, som ble holdt hos Reinhardt Thorsen, var metodistprest Thorlander tilstede. Fru Constanse Thorsen hadde nemlig litt forbindelse med metodistene i Bergen. Constanse sa da at hun syntes det var på tide å bygge et bedehus i Florvåg. Tanken slo godt an. Man ble enige om å gå rundt til innbyggerne med lister hvor man kunne skrive på hvor meget man ville gi til dette. De første som skrev på, var skofabrikant Sortland med kr. 100,- og kapt. Rudtgerson kr.500,-. Det var mange andre som skrev seg på med større og mindre beløp. Constanse Thorsen var kasserer. Men tross gaver, basarer og andre arrangementer, manglet det meget på at byggesummen ble nådd. Men så kom sokneprest Feet og emissær Bernt Nilsen og satte både mot og liv i folket. Feet var nemlig formann i Askøy skolestyre. Det hadde en tid vært ønske om å skille Florvåg ut som egen skolekrets, da folketallet nå var blitt så stort at Erdal skolehus var for lite til begge bygdene. Florvåg og Erdal var på den tiden en skolekrets. Feet mente at hvis det ble bygget bedehus i Florvåg, kunne huset også bli brukt til skolehus - hva det også ble. Leiekontrakten ble forlenget flere ganger helt fram til 1933 da skolehuset i Florvåg ble bygget. Kontrakten med skolen ble selvsagt til stor hjelp for økonomien. Likevel måtte man ty til banklån og for å få det måtte man ha kausjonister. - Martin Florvåg, Karl Nytun, Nils Iversen, Johannes Skeide, Oluf Ingebrigtsen og Ole Skarpenes d.e. sa seg villige til å kausjonere. De som stod i forgrunnen med å få huset reist, var Oluf Ingebrigtsen, kapt. Rutgerson, Tor Martin Florvåg, Johannes Skeide og Andreas Skogedal d.e.. I 1922 ble det startet en kvinneforening til bygging og drift av huset. Samme år ble det bestemt å gå i gang med byggingen. (Når det gjelder foreninger til drift av bedehuset og alt det står for, må også nevnes at den 15. september 1986 ble det stiftet en yngres kvinneforening. De hadde møter en gang hver måned. På møtene ble tatt opp kollekt . Pengene ble brukt til forskjellig utstyr i huset. Foreningen fikk også ansvaret med basarer til drift av indremisjonen. Det var godt samarbeid mellom de to foreningene, og i juni 1993 ble de sammenslått til en forening.) Formann i byggekomiteen var kapt. Rutgerson. Arkitekt Greve laget tegningene, med delvis tilføyelse av byggmester Simonsen. Byggmester var Bertin Krokås. Bedehuset er bygget på en parsell av Boletta og Anton Andersens eiendom. Under byggingen ble en stor del av arbeidet utført på dugnad. Alle materialer ble transportert gratis av de tre gårdsbrukene som hadde hester. Eierne var Anton Andersen, Andreas Skogedal d.e. og Johannes Skeide. Installasjonen av det elektriske anlegget ble for det meste utført på dugnad av Johs. Danielsen. Også det utvendige malerarbeidet var for en stor del utført på dugnad. Omtrent halvparten av omkostningene til orgelet som ble innkjøpt, var gaver fra noen av innbyggerne, samt fra en del av landliggerne på Florvåg og Søre Erdal. En vakker "altertavle" ble gitt av emissær Bernt Nilsen og hans sønn William Tetjen Nilsen, som var kunstmaler og har malt billedet, som er en kopi av Lindbergs maleri: "Jesus i Getsemane". Huset ble bygget med storsal, småsal, garderobe og kjøkken. Det ble ferdigbygget i 1923 og innviet 19. august samme år. Bedehusets navn er "Betel". Alt før bedehuset ble bygget, hadde Constanse Thorsen kontaktet Bergens Indremisjon om å få talere ut til Florvåg. Selv om det ikke var stiftet indremisjonsforening her, var det flere år godt samarbeid med Bergens Indremisjon. Fredagene var i mange år fast møtedag i Florvåg. Da var det ikke møter i "Betlehem" i Bergen, så derfor kunne talerne disponeres i Florvåg. Betalingen for disse var det heller smått med. Alle kristelige organisasjoner hadde nu sine offeruker og andre møter i bedehuset. Menighetens prester hadde også mange møter her, som oftest med nattverd. Tidligere var større møter og basarer holdt i Erdal skolehus. Den 26. januar 1930 ble Florvåg Indremisjon stiftet. Atten medlemmer ble innmeldt. Medlemstallet øket etter hvert til 40. Til det første styret ble valgt: Andreas Skogedal d.e. formann Constanse Thorsen nestformann Martin Florvåg kasserer Ole Skarpenes d.e. styremedlem Karl Nytun styremedlem Florvåg Indremisjon stod i mange år tilsluttet Bergens Indremisjon og samarbeidet var som nevnt meget godt. En vesentlig grunn til denne sammenslutningen, var at båtforbindelsen med Bergen var meget god, mens veiforbindelsene og transportmulighetene mellom de forskjellige bygder på Askøy var nokså mangelfulle. Men etter hvert som dette ble forbedret og arbeidet på Askøy ble bedre organisert, kom tanken om at det kanskje var mer naturlig å arbeide sammen med de andre bedehusene her ute. Vi stod liksom litt på sidelinjen. Det var en vanskelig beslutning, mange følte seg veldig knyttet til Bergen Indremisjon, samarbeidet var som nevnt meget godt i mange år. Men på årsmøtet den 5. februar 1989 ble det besluttet å melde Florvåg Indremisjon inn i Askøy Indremisjon som igjen står tilsluttet Midthordland. Vinteren 1933-34 ble det en stor vekkelse i Florvåg. Mange, både unge og eldre, kom da over til et personlig hjerteforhold til Gud. Det hadde jo i flere år vært bedt om vekkelse. De som Gud i første rekke brukte her, var Ragnvald Klausen og hans hustru. Klausen fikk også startet et strengemusikklag som ble til meget stor verdi for de yngre. Mange av de som ble med der, vil i dag se det slik at dette var med å bevare dem gjennom de første, ofte vanskelige ungdomsår. Laget fikk senere nye ledere, og virket til velsignelse både i Florvåg og andre steder på Askøy i over 30 år. Den 20. september 1936 ble det stiftet ungdomsforening i Florvåg under navnet Florvåg Kristelige Ungdomsforening. Det ble innmeldt 18 medlemmer. Ungdomsforeningen stod tilsluttet Florvåg Indremisjon. Som dens første styre ble valgt: Knut Skeide formann Jacob Hausvik nestformann Sara Solberg kasserer Ragnhild Mikkelsen styremedlem og av indremisjonens styre, Sigrid Jensen Medlemstallet har variert en del i det noen reiste fra bygden, mens andre kom til. Men grunnstammen var strengemusikken. Man arrangerte mange ungdomsmøter og ungdomsuker. Det kan vel trygt sies at både strengemusikken og ungdomsforeningen var med å utvikle ungdommene, slik at de var mer selvstendige. Noe som igjen var med å bygge opp, slik at det ble naturlig for dem å gå inn i ansvar for virksomheten senere. Man kan vel godt si at ungdoms- foreningen og strengemusikken ble indremisjonens profil utad i bygden. I 1942 ble det en ny vekkelse i flere bygder på Askøy. Også Florvåg kom med. De som Gud brukte her i den tiden, var emissærene Jens Rongsvåg og Konrad Landro. I den alvorlige krigstiden var det mange som søkte Gud og fikk hjelp til et personlig gudsforhold. Også her tør vi si, at ungdomsforeningen og musikklaget (strengemusikken) var en god støtte til å bli bevart for dem som valgte å følge Jesus. Det ble arrangert mange ungdomsmøter og fester så langt det var mulig i de harde krigsårene. 1952 ble det stiftet en Yngres Avdeling. Møtene ble holdt en gang i uken. En del av de yngste ble med, og flere av dem tok et personlig forhold til Jesus. Det ble også stiftet et Y.A. strengemusikklag. En gang i året ble det arrangert møteuker. Man deltok også på Y.A. leirer på Frekhaug og Vevlestova. Talere var frivillige fra forskjellige plasser. Y.A. musikken, som var en frukt av yngstesarbeidet, deltok på de fleste møtene. Dette virket ganske godt en del år fremover. Men etter hvert flyttet mange av medlemmene fra bygden. Det ble vanskelig å samle de unge og vanskelig med nye ledere, så laget ble nedlagt etter en tids virksomhet. Men heldigvis kom det også noen til. Så etter noen år kom arbeidet i gang igjen. I 1970 ble det stiftet en ny yngstesforening som virket frem til 1976. Det ble vekslet med hobbykvelder og vanlige møtekvelder. Det ble også arr. julemesser hvor man inviterte foreldre og andre til utlodning og salg av ting som barna hadde laget. Etter hvert falt også dette arbeidet ut. Men mange savnet ungdomsarbeidet. Så, en del år senere begynte man å snakke om å ta det opp igjen. Etter initiativ fra Asbjørn Normann, samlet en del ungdommer seg for å snakke om dette. Elleve personer møtte frem. Det ble dannet et styre som bestod av følgende: Formann Marit Ulvik Nestformann Asbjørn Normann Sekretær Thorild Eide Kasserer Arvid Solberg Styremedlem Liv Ådlandsvik Det første styremøte i Florvåg TEN - IN (som står for Tenåring i Indremisjonen) ble avholdt 9. des. 1980. For å få det hele så godt bekjentgjort som mulig, satte styret i gang forskjellig p.r. arbeid. Blant annet med flygesedler og informasjon på skolen. Florvåg TEN - IN skulle være en klubb for 7. klasse og oppover. Mandag 19. januar 1981 ble satt som dato for den første klubbkvelden. 20-25 ungdommer møtte frem. Ikke alt gikk så bra til å begynne med, men etter hvert ordnet det seg og det ble en fin flokk som kom igjen gang etter gang. Klubbkveldene ble, til å begynne med, avviklet annenhver mandag. Man vekslet med spill som bordtennis, pilspill, curong, fotball/ishockey (bordspill) og hobbykvelder. Hobbykveldene ble ungdommene delt i grupper etter interesse og drev med elektronikk, foto, modellbygging, rosemaling, frimerker o.a. Men det viktigste var, og er, samlingsstundene der vi samles om Guds ord med andakt, bønn og sang. Arbeidet har gått i bølgegang. Noen "magre" år og noen bedre. Men det viser seg heldigvis at klubben har eksistensmuligheter og får virke til velsignelse. Det var noen år et godt samarbeid med ungdomsklubbene på Hetlevik og Hauglandshella, der man samordnet aktivitetene, besøkte hverandre og reiste på leirer sammen. Men dette falt etter hvert ut. Nå samordnes kveldene med Hauglandshella p.g.a. at en av lederne er engasjert i begge bygdene. Forskjellige ledere har kommet og gått. Helst gått. Ved starten var det hele 11 ledere. I dag, vel 15 år senere er det 2 tilbake av de som var med fra start. Per Ove Uthaug har vært den som, etter de første 5 - 6 årene, har stått på for å holde dette arbeidet gående. Ledere i dag er: Per Ove Uthaug Solveig Rob (f. Bartun) Roald Viksund Tor Ingvald Lauvrak Arvid Solberg Økonomisk har klubben klart seg bra. Det ble gitt et starttilskudd fra Askøy kommune på kr. 1000,- De første årene da medlemsmassen var stabil, kom inntekten bl.a. fra medlemskontingent. Senere ved salg av brus, hot dog, pizza og div., samt at i dag får klubben et årlig tilskudd fra Florvåg Indremisjon. Overskuddet går tilbake til ungdommene i form av subsidiering til leirer som klubben arrangerer eller deltar på. Det har vært arr. flere leirer både til Skotnes og Sætervika. Alt ungdomsarbeid er nå konsentrert i ungdomsklubben, som man kan si er en fortsettelse av tidligere arbeid. Av andre aktiviteter må også nevnes søndagsskolen. Serenne Thorsen holdt søndagsskole i deres hjem på Florvåg lenge før bedehuset ble bygget. Constanse Thorsen, sammen med Petra Skogedal var de første som holdt søndagsskole i bedehuset. Senere ble Reinhard Stølen leder i flere år. Etter krigen var Karl Haugland leder, også han i flere år. Dagfinn og Margunn Winje stod lenge for driften, også Erik Ellertsen var med. Nå er det Eirin og Aslak Lauvrak som har ledelsen. Medlemstallet har variert meget, fra ca.100 til 8 -10. Hva grunnen til dette kan være, er ikke godt å si. Men på et sted som Florvåg, hvor det er mange forskjellige aktiviteter man kan delta i, blir interessene ofte spredt. Vi får bare be om at lyset fra Himmelen må seire til slutt. ------------------------------------------------------------- Litt etter hvert ble det forskjellige forbedringer av huset. I 1947 hadde man reparasjon av taket. Man fikk forsterket takkonstruksjonen. I 1964 ble det innlagt vann og vask og modernisering av kjøkkenet. Et par år etter ble det lagt linoleum på gulvet. I 1968 gikk man til utvidelse av huset. Småsalen ble flyttet, garderoben ble utvidet, veggene forsterket øverst med to jernstenger tvers over storsalen. Huset ble malt innvendig og det ble innlagt toaletter. Veggen ut mot veien ble utført i teglstein. Grunnarealet som trengtes til denne utvidelsen, ble gitt gratis av eiendommen tilhørende Olga og Jørgen Ulvøen. Snekkerarbeidet ble utført av byggmester Juvik, med assistanse av Jakob Hausvik og også en god del dugnadsarbeid. Malerarbeidet ble utført av malermester Hole fra Hetlevik. I 1982 ble det lagt ny teglstein på taket. Dette ble også utført på dugnad. Brødrene Myklebust, som var i faget, hjalp oss med dette mot en rimelig godtgjørelse. Året etter ble det innredet et forsamlingslokale i annen etasje. Det bygningsmessige arbeidet ble utført av byggmester Johannes Heggøy. Men også her ble det gjort meget dugnadsarbeid. Som nevnt tidligere, ble bedehuset utleid til skoleformål helt frem til 1933. I 1980 var elevtallet i skolen blitt så stort at skolehuset var for lite. På forespørsel fra skolestyret ble småsalen i bedehuset utleid til bruk for skolen fra 1. november 1980. Avtalen var at kontrakten kunne forlenges et år om gangen, så lenge skolen trengte det. Da lokalet i annen etasje ble ferdig, ble også dette utleid til klasserom helt frem til skoleferien 1989. Etter den tid ble rommet møblert med bord og stoppede stoler. Det blir nå brukt til oppbyggelsesmøter, styremøter eller andre konferansemøter. Møblene ble bekostet av indremisjonen med oppsparte midler fra tiden huset var utleid til skolen. Som nevnt ble bedehuset bygget med midler som ble anskaffet av bygdens folk. Men da Florvåg Indremisjon ble stiftet ble huset overført til denne. Til drift av indremisjonens arbeid og vedlikehold av huset har kvinneforeningen gjort et enestående arbeid. Med alle de basarer og andre utlodninger som har vært avholdt, og alle de loddbøkene som de har gått med i bygden, har de samlet inn mangfoldige tusen kroner. Samtidig som de også har fått og får gi opplysning om hva indremisjonen står for og hva pengene blir brukt til. Det er utgifter til talere, samt vedlikehold av huset som har krevd en god del i årenes løp. Oppslutningen om møter og andre arrangementer har variert nokså meget. I vekkelsestider var det så og si fullt hus på alle møtene, men det minket litt etter litt. Nå kan det variere fra 25-30 og helt ned til 5-6. Det ser nærmest ut som om ungdom og noe eldre mennesker ikke liker å være sammen på møtene. På vanlige oppbyggelsesmøter er det sjelden å se ungdommer. Hva som kan gjøres for å få mer samling på de forskjellige aldersgrupper, er et vanskelig problem her. Det beste vi kan gjøre er vel å legge alt frem for Gud i oppriktig bønn om opplysning, og så være stille og lydhøre for hans veiledning. Må Gud hjelpe oss til både å hvile og arbeide etter de retningslinjer han gir oss. Oktober 1996 Referenter: Olaf Skogedal og Knut Nytun Til toppen